Read in English

Les magasinutgaven

VELKOMMEN TIL UTGAVE 01

Dette er første utgave av DARA The Week. Hver lørdag får du de viktigste sakene om dataene dine: hvem som bruker dem, hvem som tjener på dem, og hva du kan gjøre.

DARA Redaksjonen

DARA bruker KI til å samle inn saker og skrive utkast. Alle saker blir lest, sjekket mot kildene og godkjent av redaksjonen før de publiseres.

I DENNE UTGAVEN

• Ukens sak: prisen for å trykke «godta»

• Ukens tall

• Også denne uka: hva du var verdt for Meta, Samsung og pulsen din, DNA-en din i et konkursbo

• Hørt denne uka

• Prøv denne uka

• Din tur

UKENS SAK

Prisen for å trykke «godta»: 25 milliarder dollar

Løftet du fikk da du trykket «godta» på Facebook, har fått en prislapp.

En jury i Santa Fe fant i september at Meta hadde villedet brukere i New Mexico, blant annet om hvem som fikk tilgang til dataene deres. Hele 26 av 29 utsagn ble funnet villedende. 21. oktober satte dommer Francis Mathew straffen til 25 milliarder dollar.

Saken startet etter Cambridge Analytica-skandalen, der data fra opptil 87 millioner Facebook-brukere ble høstet gjennom en tredjepartsapp. Delstatens lov tillater inntil 5000 dollar per brudd, og juryen talte over 43 millioner. Pengene går til skolene i New Mexico.

Meta sier at selskapet ikke selger brukerdata, og vil anke. I 2019 fikk Meta en bot på 5 milliarder dollar fra handelsmyndigheten FTC. Denne gangen er beløpet fem ganger så stort, fra én enkelt delstat.

Når brutte personvernløfter koster milliarder, blir de kanskje holdt. Hva har appene på telefonen din lovet deg?

Kilder: News From The States, Datalawgy.

OGSÅ DENNE UKA

Hva var du verdt for Meta i fjor?

Rundt 57 dollar. Det er Metas eget tall for inntekt per daglige bruker på Facebook, Instagram, WhatsApp og Messenger i 2025. Alene er du verdt en middag ute. Sammen er brukerne hele forretningsmodellen. Hva om vi forhandlet sammen?

Kilde: Meta Q4 2025.

Samsung ba om pulsen din. Et nei kom med en trussel

I juli ba Samsung Health om lov til å trene KI på søvn, puls og helsedata. Sa du nei, fikk du en advarsel om at helsedataene ville bli slettet. Etter protester snudde Samsung. Et ja under trussel er ikke et ekte valg.

Kilde: Malwarebytes.

DNA-en din kan havne i et konkursbo

Da 23andMe gikk konkurs i 2025, ble kundenes genetiske data og spyttprøver solgt til en stiftelse ledet av selskapets egen medgründer. California protesterte mot salget, men tapte i retten. Nå har staten inngått et forlik på 6 millioner dollar om et datainnbrudd i 2023, som rammet nesten 7 millioner kunder. Retten må fortsatt godkjenne det. Kundene kan fortsatt be om å få dataene slettet. DNA-en din sier også noe om hele familien, som aldri har sagt ja til noe.

Kilde: California DOJ.

HØRT DENNE UKA

«The clearly intentional and systematic nature of Facebook’s repeated misstatements.»

Dommer Francis Mathew i dommen mot Meta. På norsk: at Facebooks gjentatte villedende utsagn var tydelig bevisste og systematiske. News From The States

PRØV DENNE UKA

Tre små sjekker, fem minutter

1. Åpne annonseinnstillingene i Facebook eller Instagram. Hvilket valg tok du, og husker du at du tok det?

2. Sjekk hvilke apper som får data fra smartklokka eller treningsappen din.

3. Har du tatt en DNA-test? Finn ut hvordan du sletter eller laster ned dataene og får prøven destruert.

DIN TUR

Hva ville du tatt betalt av Meta for dataene dine? Svar i kommentarfeltet.

Kjenner du noen som burde lese dette? Send det til én person. Vi ses neste lørdag.

Del DARA The Week

Abonner gratis

Alle kildene våre ligger i DARA-kildebiblioteket. Forsidefoto: Todd Jiang / Unsplash.

Hver fjerde har sagt opp et abonnement fordi de er misfornøyde med hvordan dataene deres blir brukt.

Da 11 000 forbrukere i sju land ble spurt, hadde 24 prosent sagt opp et abonnement fordi de mislikte hvordan dataene deres ble brukt i KI. Til sammen hadde 47 prosent gjort minst ett grep som kostet selskapet penger.

Undersøkelsen fra Usercentrics viser også at 52 prosent vil betale mer for merker som er åpne om hvordan de bruker data i KI. Samtykke har blitt et konkurransefortrinn, og åpenhet begynner å lønne seg.

DARA dekker deltakerøkonomien: hvem som skaper verdien av data, og hvem som får den. Har du en erfaring eller en sak vi bør se på, send oss en melding.

Kilde: Usercentrics, State of Digital Trust 2026, via CancelFlow, 20. august 2026

Alle kildene våre ligger i DARA-kildebiblioteket.

Hver gang du åpner en gratis app, kan opplysninger om deg havne hos tusenvis av annonsører.

Datatilsynet har gitt Xandr, som nå er en del av Microsoft, 92 millioner kroner i bot. Det er tilsynets største bot noensinne. Fra 2018 til 2020 tok Xandr imot data om brukere av datingappen Grindr. Opplysningene kunne avsløre seksuell legning og ble sendt videre til tusenvis av annonsører.

Dette skjer i automatiske annonseauksjoner. Den samme opplysningen kan gå til kjøper etter kjøper, og den blir aldri brukt opp. Du merker ingenting. Derfor er slike data så lønnsomme for mellomleddene.

Xandr mente at Grindr hadde ordnet samtykket. Datatilsynet var uenig, fordi den som tar imot dataene, også har ansvar. Og det skal ikke mye til. En annonse-ID eller IP-adresse sammen med navnet på appen kan avsløre noe svært privat om deg.

Du fikk ingenting for dataene dine. Nå har Norge i det minste satt en pris på misbruket.

DARA dekker deltakerøkonomien: hvem som skaper verdien av data, og hvem som får den. Har du en erfaring eller en sak vi bør se på, send oss en melding.

Kilde: Datalawgy, 13. oktober 2026; Global Dating Insights, 12. oktober 2026

Alle kildene våre ligger i DARA-kildebiblioteket.

Hver gang du skanner bonuskortet, forteller du butikken nøyaktig hva du kjøpte.

Rabatten får du med en gang. Butikken får noe som varer lenger: handlekurven din, uke etter uke. Den har blitt en egen forretning.

I USA lar dagligvarekjedene merkevarene annonsere mot kundene sine. Annonsevirksomheten til Kroger økte overskuddet med 24 prosent i andre kvartal i år. Walmart Connect vokste 43 prosent i USA i kvartalet fram til juli. Bonuskortet er nøkkelen, fordi det kobler annonsen du så med varen du faktisk kjøpte.

Det samme skjer her hjemme. Coop bygger ut skjermer for annonser i butikkene sine. «Vi vet mye om kundene våre», sa Coops Christian Skaarud til Avaus i vår. Han sier også at kundene godtar datainnsamling når den gjør handelen enklere.

Så hva får du igjen? Noen kroner i rabatt, med en pris butikken har satt alene. Hvis handlekurven din er verdt mer for andre enn for deg, hvem bør da sette prisen?

DARA dekker deltakerøkonomien: hvem som skaper verdien av data, og hvem som får den. Har du en erfaring eller en sak vi bør se på, send oss en melding.

Kilde: Modern Retail, 11. september 2026; Osmos, oktober 2026; Avaus, april 2026

Alle kildene våre ligger i DARA-kildebiblioteket.

Nasjonalbiblioteket har samlet nesten 1,7 milliarder ord fra norske nettaviser, og spørsmålet er hvem som bestemmer prisen.

30. juli åpnet Mozilla Data Collective en markedsplass kalt Compensated Datasets. Der setter eieren av et datasett prisen selv og beholder hele lisensavgiften. Kjøperen, en KI-utvikler eller forsker, betaler fem prosent ekstra til plattformen.

Over 600 datasett på mer enn 300 språk ligger allerede der. Markedet for treningsdata til KI ventes å passere 3,9 milliarder dollar i år. Tenk på idrettslaget som har filmet kampene sine i ti år. Eller rørleggeren med tusenvis av skriftlige svar til kunder.

Avistekstene hos Nasjonalbiblioteket er delt med en lisens som forbyr kommersiell bruk. Det viser at eieren kan sette vilkår. Den nye markedsplassen går et steg videre, for der kan eieren også sette en pris.

Om KI-selskapene faktisk møter opp og betaler, gjenstår å se. Men for første gang er det eieren som skriver prislappen. Hva ville du tatt betalt for det bedriften din sitter på?

DARA dekker deltakerøkonomien: hvem som skaper verdien av data, og hvem som får den. Har du en erfaring eller en sak vi bør se på, send oss en melding.

Kilde: BriefGlance, 30. juli 2026; Nasjonalbiblioteket via data.norge.no (Norsk aviskorpus), udatert

Alle kildene våre ligger i DARA-kildebiblioteket.

Om du ikke har et allerede, er det ikke usannsynlig at ditt neste kjøleskap er koblet til internett, sammen med bilen, tannbørsten, klokka og lyspærene dine. Dataene fra alle disse tingene blir mer og mer verdt for selskapene, og kampen om dataene dine pågår hver dag. Ja, i flere tilfeller kan dataene komme til å bli mer verdt enn resten av selskapet. Den eneste som ikke har tilgang til dataene, er den som skaper dem, nemlig deg.

Trenden er klar: Stadig flere av tingene våre er koblet til internett (tingenes internett, IoT). Lovverket har derimot hengt etter. Det de fleste ikke er klar over, er at EU siden september 2025 har hatt en lov som skal sikre deg retten til disse dataene. Bor du utenfor EU, ja, da kan det hende du må vente litt til før du får de samme grunnleggende rettighetene.

DARA dekker deltakerøkonomien: hvem som skaper verdien av data, og hvem som får den. Har du en erfaring eller en sak vi bør se på, send oss en melding.

Kilde: Reed Smith, 21. januar 2026; The Star / dpa, 21. september 2025; SVW Digital Governance Tracker, udatert

Alle kildene våre ligger i DARA-kildebiblioteket.

Read in English

Perspectives: Deltakeren. Førstehåndsfortellinger fra mennesker som har arbeidet i verdikjeden. Først ut er Tove Kirkeng.

Når skjønte du at bransjen din var i ferd med å endre seg?

Norge, 1999. En kanadisk gründer åpnet laptopen foran en liten gruppe av oss og viste en av de første netthandelsløsningene jeg hadde sett. Folk kunne kjøpe direkte, uten noen mellomledd.

Flere i rommet husket leserbrevet i Dagens Næringsliv fra 1996 med tittelen «Internett en flopp!». Det var lett å lytte gjennom det filteret. Men jeg var skoagent, et av mellomleddene, og dette handlet om meg. Skulle jeg drive forretning i framtiden, måtte jeg endre meg.

Det tok mye lengre tid enn jeg trodde. Den gangen gikk endring i år. I dag går den i uker og dager.

Men den dagen skjønte jeg noe jeg aldri har glemt: Avstanden mellom dem som lager ting og dem som bruker dem, var i ferd med å krympe.

Jeg hadde da vært i sko- og motebransjen i over ti år. Jeg hadde jobbet på butikkgulvet, hos en grossist og i egne agenturer, og fulgt produktene fra kolleksjon til butikk. Jeg hadde sittet i alle rom i verdikjeden, hele reisen fra en idé og en fabrikk til en butikk og noens hjem. Og i hvert eneste rom lærte jeg det samme.

Verdi begynner i en samtale

Hvor begynner verdien i en verdikjede?

Verdi starter ikke på fabrikken. Den starter i en samtale med et menneske.

Hva trenger hen? Hva liker hen? Hva kommer hen tilbake for? De beste produktene jeg jobbet med, var ikke de med størst markedsbudsjett. Det var de der noen hadde lyttet.

Derfor var jeg overalt. Jeg stod på fabrikkgulvet, og jeg stod i skobutikkene og snakket med dem som prøvde skoene. Jeg ville høre det selv, ikke vente på at beskjeden skulle gå fra butikken til agenten, fra agenten til merket og fra merket til fabrikken. Da var sesongen ofte over. Den som skal bruke produktet, bestemmer. Lytter vi ikke, blir det dyrt for alle.

Mange år senere fant jeg det jeg hadde lært på gulvet, beskrevet i Lean Startup-metoden og hos en av mine favoritter, Steve Blank: Gå ut og snakk med menneskene før du bygger.

Det digitale skiftet førte oss nærmere

Hva endret internett for deg og bransjen din?

Internett endret det. Netthandel, og senere digitaliseringen av bilder og alt som fulgte, trakk merkene og menneskene nærmere hverandre. Plutselig kunne et merke høre direkte fra dem som brukte produktene. Og mange begynte å stole mer på hverandre enn på reklame. En personlig anbefaling ble mer verdt enn en kampanje.

Så ble anbefalingen et yrke. Influencere og skapere bygde publikum og ble betalt for å dele det de likte. Skaperøkonomien viste at det mennesker sier og deler, har en pris.

Det var det første tegnet på noe viktig: Menneskene stod ikke lenger bare i enden av kjeden. De ble en del av den. Meningene deres, anbefalingene deres og hverdagsvalgene deres skapte verdi.

Men bare noen få fikk betalt. For de fleste av oss fløt verdien fortsatt ikke tilbake.

Problemet vi alle har betalt for

Hva frustrerer deg mest ved verdikjeden du har jobbet i?

De som tjente mest på skiftet, var plattformene. I mange år la de seg mellom alle leddene, mellom merkene og butikkene og mellom butikkene og menneskene. De eide dataene og relasjonene, og kunne presse prisene i begge retninger. Mange av leddene jeg hadde jobbet med, forsvant. Også mitt eget.

Resultatet ble billigere varer, raskere levering og mer av alt. Ultrabillige nettbutikker gjorde det mulig å kjøpe nesten hva som helst, nesten gratis. Vi fikk overforbruk, og overskuddet havnet hos plattformene.

Og under alt dette lå det som frustrerer meg mest med verdikjeden jeg har jobbet i hele livet: overproduksjon.

Vi produserer først og leter etter kjøpere etterpå. Vi gjetter. Vi lager for mye, i for mange varianter, og håper at nok blir solgt. Det som ikke selges, blir satt ned, lagret eller kastet. Kostnaden ved all gjettingen havner et sted: på planeten, på dem som lager produktene, og i prisene vi andre betaler.

Nå endrer hele linja seg på én gang

Hva er annerledes med AI?

Hvert skifte jeg har vært med på, endret én del av verdikjeden om gangen. Netthandel endret hvordan vi selger. Digitale bilder endret hvordan vi viser og deler. Hver gang flyttet verdien seg, og de som forstod timingen, var de som bygde det som kom etterpå.

Det som skjer nå, er annerledes. Med AI endrer hele linja seg på én gang. Det gjelder hvordan produkter blir designet, produsert, solgt og fulgt opp. Og AI går på noe hver og en av oss lager hver dag: data, kunnskap og aktivitet.

Det gjør det mulig å snu linja. I stedet for å produsere først og gjette, kan vi starte med menneskene, med det de faktisk trenger, bruker og verdsetter, og la det styre hva som blir laget. Mindre svinn. Bedre produkter. En verdikjede i balanse igjen.

Human added value

Hva kan en maskin aldri gjøre i jobben din?

AI kan regne ut mye. Men den kan ikke erstatte det jeg lærte i skobutikkene: at verdi oppstår når mennesker snakker sammen, stoler på hverandre og deler det de vet.

Jo mer AI vi får, jo mer verdt blir nettopp det. Jeg kaller det human added value, den verdien bare mennesker kan legge til.

Og den har du, enten du kjøper noe eller ikke.

Et nytt rom

Er data den nye oljen?

Jeg tenker ofte på det rommet i 1999. Jeg forstod at mitt eget mellomledd var på vei ut. Og at noe nytt var på vei inn.

I dag sitter vi i nye rom. På konferanser og i møterom hører jeg det igjen og igjen: «Data er den nye oljen.» Jeg har sagt det selv. Men jo lenger jeg har levd med dette skiftet, jo mer feil virker det. Data er ikke olje. Det er jord.

Olje har verdi i seg selv og blir brukt opp. Data har ingen verdi før den blir dyrket. Men den tar aldri slutt. Den fornyer seg hver gang vi lever, velger og deler.

Det er her bærekraften ligger. Når det menneskene vet og velger blir tatt vare på og brukt riktig, kan vi vite hva som trengs før vi produserer. Da lager vi det folk faktisk vil ha, og mindre av det som ender som svinn.

Og jorda er din. Den som dyrker den sammen med deg, bør dele avlingen. Det er ikke på plass ennå. Men jeg vet hvordan det er å sitte i et rom der reglene er i ferd med å endre seg.

I 1999 kunne jeg ha blitt sittende og lyttet gjennom filteret. Jeg valgte å endre meg.

Nå sitter vi alle i et slikt rom. Vi kan bli sittende og se på. Eller vi kan delta.

Dataene dine har verdi. Og de tilhører deg.

Tove Kirkeng har jobbet i verdikjeden siden 1982, fra butikkgulvet og egne skoagenturer til distribusjon i Europa.

Redaktørens merknad: Tove Kirkeng og DARAs redaktør, Trond Slyngstad, er medgründere av et selskap i deltakerøkonomien. Dette er et meningsinnlegg. Det er ikke sponset.

Kilde: Uttrykket «data er ikke den nye oljen, men den nye jorda» er lånt fra Ganesh Subramanian, Stylumia (2019).

Perspectives: Deltakeren. Førstehåndsfortellinger fra mennesker som har arbeidet i verdikjeden. Deltaker nr. 2 er Sølvi Marie Fjeldstad.

Hva har du lært om det folk ber om, og det de egentlig trenger?

Vi hadde laget et interiørkonsept for et firma som driver med frukt og grønt. Grønt var hovedfargen. Møbler som minnet om bladverk, en knaggrekke formet som et tre og ekte materialer med naturen som inspirasjon fylte skjermen på møterommet. Vi presenterte med iver og entusiasme.

Så sa én person i prosjektgruppen: «Jeg liker ikke grønt.»

Vi ble litt satt ut. Så smilte vi, spurte om det var andre ting de ville diskutere enn fargen, og lovet et nytt forslag innen kort tid.

Det var ikke første gang grønt lærte meg noe om mennesker.

Veggen som aldri ble grønn

En annen gang kom en kvinne inn døra på kontoret mitt. Hun var nesten ferdig med å pusse opp en leilighet over to etasjer, og ville bare ha hjelp til å finne riktig grønnfarge til en vegg som gikk gjennom begge etasjene.

Hun fikk aldri noen grønn vegg. Grønnfargen var hennes motsvar til at leiligheten føltes veldig black & white.

Det ble starten på en relasjon som har vart i mange år. Og det er det viktigste jeg har lært i jobben: det folk ber om, er ikke alltid det de trenger.

En plan på noen minutter

Hva gjør KI med jobben din som interiørarkitekt?

Stadig flere kommer nå til meg med en plan allerede i hånden. De har spurt en KI og fått en møbleringsplan og en innkjøpsliste på noen minutter. Noe av det er bra. Noe av det ville falt sammen lenge før de rakk å flytte inn.

Jeg kjenner igjen en gammel følelse. Første gang satt jeg i valutaavdelingen i banken, 17. januar 1991, midt i bankkrisen. Samme dag døde kong Olav, og bombingen av Irak startet. Nå ble det litt mye på en gang. Jeg kjente den igjen under finanskrisen og under pandemien. Og nå med KI kom spørsmålet: Hva er kompetansen min verdt når en maskin kan gjøre deler av jobben min?

Bekymringen er ikke grunnløs. World Economic Forum regner med at endringer i arbeidsmarkedet vil berøre 22 prosent av alle jobber innen 2030. Det blir flere nye jobber enn det forsvinner, men grafiske designere, et av de kreative yrkene, står nå også på listen over yrkene som krymper raskest.

Samtidig ser jeg hva KI gjør godt. Før kom de flotte illustrasjonene sent i prosjektet. Folk nikket, men så for seg sin egen miks, og hver runde med «jeg så det for meg annerledes» kostet tid. Nå kan jeg vise KI-genererte bilder av min idé for deres rom allerede i første møte. Når jeg bruker verktøyene selv, lærer jeg også hvor de tar feil: sofaen som ikke får plass, lyset som bare fungerer i en rendering.

Før den første streken

Hva gjør du som en maskin ikke kan gjøre?

Maskinen svarer på det du spør om. Jobben min starter før det.

Jeg har ingen stil jeg selger inn. Jobben min er å lese og tolke hva folk liker og hvem de er. Noen trenger trygghet, andre trenger å bli utfordret. Det gjelder i alle deler av livet: som bedriftseier, som lagspiller på fritiden, som kollega, som mamma og som lærer.

Etter møtet om grønt legger vi alltid minst to forslag på bordet. Også når vi har forelsket oss i det ene. Da er folk med og bestemmer, i stedet for bare å si ja eller nei. Og når noen er uenige, spør jeg meg selv først: liker de ikke løsningen, eller har jeg ikke klart å forklare den? Mange synes det er vanskelig å lese en plantegning. Forstår de forslaget og fortsatt vil ha noe annet, respekterer jeg det. Det er de som skal bo der.

Vil du prøve noe av det samme i din bransje i morgen? Legg fra deg din egen smak før du møter folk. Start med spørsmål, ikke med løsningen du allerede har i hodet.

«Det er de som skal bo der.»

Hun spurte ikke etter en tegning

Hva er det folk egentlig spør deg om?

En kvinne jeg hadde hjulpet med huset, tok kontakt da familien ville flytte til leilighet. Hun sendte meg boligannonser og skrev: «Du kjenner meg og hvordan vi lever i dag. Hva er pluss og minus med denne?»

Slik holdt vi på til hun fant den rette. Så pusset vi opp den også.

Det hun spurte etter, var ikke en tegning. Det var kunnskapen om hvordan hun lever, samlet over år, hos noen hun stolte på.

Hvem tar imot leien?

Hvem får verdien av det som skjer i hjemmet vårt?

Når jeg går rundt i et rom og kommer med forslag, går ordren videre: til dem som lager sofaen, flisene og lampene. Møbelkjedene gir deg gratis tegning av rommet, så de kan selge deg møblene. Robotstøvsugeren kartlegger rommene mens den suger. Rørleggeren og elektrikeren legger inn smarte løsninger som blir liggende i huset og sender data videre.

Alle vil inn i hjemmet vårt. Men hva får vi tilbake?

Hjemmet mitt er noe leverandørene burde kjempe for å komme inn i. Hva får jeg? Og hva får den som hjalp meg å forstå hjemmet mitt, og som skapte det sammen med meg?

I Norge har vi lang tradisjon for hybelen i kjelleren. I dag har mange av oss en ny hybelboer, en som aldri signerte noen leiekontrakt, aldri betaler husleie, og som i det stille fremleier rommet.

Hva om vi snudde det? En ordentlig utleie har en kontrakt. Du bestemmer hvem som flytter inn og hva de får tilgang til. Og du kan si opp. Når det gjelder data, er samtykket leiekontrakten.

Jeg tror det kan komme en dag da dataene fra hjemmet gir noe tilbake. Det kan bli noe vi kan bruke på å gjøre hjemmet bedre, og noe til fagfolkene som hjelper oss å forstå det. Én husholdning alene har lite å forhandle med. Mange sammen er en annen samtale.

Det fjerde rommet

Hva har det fjerde rommet lært deg om hvor verdi skapes?

I 2002 startet jeg et interiørfirma sammen med to kolleger. Vi kalte det 4 Rom. Vi var bare tre, men det fjerde rommet skulle stå åpent for dem vi tok inn prosjekt for prosjekt: arkitekter, fotografer, kunstnere. Det meste av arbeidet kom via jungeltelegrafen, folk som anbefalte oss til folk de stolte på. I dag driver jeg selskapet alene.

Under finanskrisen fikk jeg et oppdrag hos et firma som satset mens alle andre strammet inn. Jeg spurte dem rett ut: «Kan jeg gjøre det dere gjør?» Jeg så etter muligheter. Hver gang har noe nytt åpnet seg for den som var villig til å se etter det.

Verdien skapes fortsatt mellom mennesker. Det visste vi da vi lot det fjerde rommet stå åpent. Det nye er at dataene våre er en del av den verdien, og at vi denne gangen kan være med og bestemme hvor den går.

Så hva leier du allerede ut, og hvem tar imot leien?

Det fjerde rommet står fortsatt åpent. For alle som har noe å bidra med, og det har vi alle.

Sølvi Marie Fjeldstad er interiørarkitekt og daglig leder i 4rom Interiørdesign AS, og fagansvarlig for interiørfag ved NKI. Med bakgrunn fra bank, toppidrett og undervisning er veiledning den røde tråden i alt hun gjør.

Redaktørens merknad: Det Sølvi beskriver, er ett perspektiv på det DARA kaller deltakerøkonomien: at de som skaper verdi med data, kunnskap og daglig aktivitet, kan se hva de bidrar med, bestemme hvordan det brukes, og få en rettferdig del av verdien. Sølvi Marie Fjeldstad er bidragsyter i DARA. Dette er et meningsinnlegg. Det er ikke sponset.

Kilder:

• World Economic Forum, Future of Jobs Report 2025